Se editorial review i Blood Pressure.
Hva er den kliniske fordelen?
Reduksjonen i systolisk BP på ca. 6 mmHg rapportert i de nye studiene tilsvarer effekten av ett antihypertensivt legemiddel. Som vist i RADIANCE-HTN SOLO kan det være respondere og ikke-respondere, og noen pasientundergrupper kan ha mer nytte enn andre. I så måte skiller RDN seg ikke fra et antihypertensivt medikament, da BP-responsen på et nytt BP- senkende stoff kan være uforutsigbart. Imidlertid er prosentandelen av tidligere ubehandlede hypertensive pasienter som når mål BP med RDN fortsatt ukjent, og et flertall av pasientene trenger fortsatt antihypertensive legemidler for å oppnå terapeutiske mål.
Videre forskning er nødvendig for å identifisere pasienter som mest sannsynlig vil ha nytte av RDN. En nylig analyse av HTN-OFF MED-studien fant reduksjoner på ~ 10 mmHg for kontor SBP og ~ 6 mmHg for ambulatorisk SBP hos pasienter med baseline hjertefrekvens ≥70 slag/min, men ingen blodtrykkssenkede effekter hos pasienter med hjertefrekvens i hvile <70 slag/min. Videre forskning må også bekrefte en vedvarende langsiktig BP-senkende effekt av RDN, noe som deretter kan gjøre prosedyren kostnadseffektiv, i det minste for tilsynelatende TRH («treatment resistent hypertension»). Langsiktig sikkerhet utover de første 6 månedene etter prosedyren må også etableres. For tiden har vi 3 års sikkerhetsdata fra Global SIMPLICITY Registry og 7 års sikkerhetsdata fra Oslo RDN-studien som tyder på upåvirket nyrefunksjon.
Viktigst av alt, fremtidig forskning må vise at BP-reduksjon etter RDN beskytter hjernen, hjertet, nyrene og store arterier og senker kardiovaskulær sykelighet og dødelighet.
Vurdering ved Norsk Hypertensjonsforening:
1. Selv om meta-analyser av de 10 første randomiserte og kontrollerte (RCTs) studiene av
RDN ikke viste blodtrykkssenkende effekt av RDN, har de siste 5 RCTs vist konsistente funn med reduksjon i blodtrykket på ca. 6 mmHg systolisk og 4 mmHg diastolisk, svarende til ett blodtrykkssenkende medikament (publisert i Lancet 2017- 2021). Disse 2. generasjons studiene har fulgt protokoller til dels betydelig forskjellige fra de første 10 RCTs og det kan aksepteres at de ikke slås sammen med de første 10 RCTs i kontinuerlige meta-analyser.
2. Subgruppe-analyse i én av disse studiene viser noe bedre BT senkende effekt hos pasienter med hvile puls ≥70 slag/min, men ikke effekt hos pasienter med lavere hvilepuls. Det trengs videre omfattende forskning for å identifisere de pasienter som har potensiale til å respondere. RDN er en invasiv og til dels kostbar prosedyre, og man må derfor erverve langt bedre kunnskap om hvem som vil ha nytte av behandlingen før den gjennomføres.
3. For øyeblikket har man derfor et optimistisk syn på at RDN kan utvikles videre og i fremtiden potensielt bli et behandlingstilbud for selekterte pasienter med hypertensjon, uavhengig av alvorlighetsgraden av hypertensjon.
4. Norsk hypertensjonsforening støtter derfor fortsatt forskning for å utvikle RDN til et potensielt behandlingstilbud. Pasienter bør delta i prospektive og randomiserte studier som potensielt kan avklare videre progresjon. Universitetssentra i Tromsø, Bergen og Oslo har til dels kompetanse, men uavhengig av tidligere erfaring, også klart interesse av å delta i pågående og fremtidig forskning.
5. Norsk Hypertensjonsforening støtter derimot ikke RDN som et tilbud i daglig behandling av hypertensjon.
6. Norsk Hypertensjonsforening har en sterkt formening om at RDN kun skal utføres på universitetssykehus som er klassifisert som «European Excellence Center» innen hypertensjon (de nevnte universitetssykehusene). RDN har ingen plass i behandling av hypertensjon utenfor godkjente protokoller eller i det private helsevesenet i Norge.
7. Norsk Hypertensjonsforening har også det standpunkt at ett senter i Norge bør inneha løpende kompetanse til å utføre RDN som et samarbeid mellom det offentlige helsevesen og industri som sponser RDN og delfinansierer prosedyren (for eksempel dekker kostnader til kateter og impulsgenerator). Pasienter som tilbys RDN i slik sammenheng («last resource») kan ikke delta i vitenskapelige protokoller men bør følges i et register.
